Overspising - når maten tar over

Hva er overspising?

Overspising – eller overspisingslidelse (binge eating disorder, BED) – er den vanligste spiseforstyrelsen i Norge. Mellom 2-3% av befolkningen sliter med dette, men mange søker aldri hjelp fordi de skammer seg eller tror de bare "mangler viljestyrke".

Sannheten er: Overspising er ikke et viljeproblem. Det er en psykisk lidelse som kan behandles.

Kjenner du deg igjen?

Overspising kjennetegnes ofte av:

• Spiser store mengder mat på kort tid – mye mer enn de fleste ville spist i samme situasjon
• Føler tap av kontroll – kan ikke stoppe selv om du er mett eller ubehagelig full
• Spiser alene av skam – skjuler hvor mye du spiser for andre
• Føler intens skam, skyld eller avsky etter episodene
• Bruker ikke kompenserende atferd (oppkast, avføringsmidler, overdreven trening) – det er forskjellen fra bulimi.

Overspising skjer ofte:

• Når du er stresset, lei deg eller ensom
• Som en måte å roe ned følelser på
• Sent på kvelden eller natten
• I hemmelighet

Hvorfor skjer det?

Overspising handler sjelden bare om mat. Det handler ofte om:

• Følelsesregulering – mat brukes for å dempe ubehagelige følelser
• Stress og press – overspising kan være en flukt fra hverdagens krav
• Streng dietting – jo mer du begrenser deg, desto større risiko for overspising
• Lav selvfølelse – negative tanker om kropp og seg selv
• Traumer eller vanskelige opplevelser – mat kan gi kortvarig lindring

Mange med overspising har også:

• Angst eller depresjon
• Perfeksjonisme eller høye krav til seg selv
• Vanskeligheter med å sette grenser

Hvordan kan kognitiv atferdsterapi hjelpe?

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er den mest dokumenterte behandlingen for overspising. Forskning viser at KAT reduserer overspisingsepisoder betydelig hos de fleste som gjennomfører behandlingen.

Slik fungerer KAT ved overspising:

1. Identifisere triggere og mønstre:vi kartlegger situasjoner, følelser og tanker som utløser overspising. Er det stress på jobb? Ensomhet? Kjedsomhet? Eller spesifikke situasjoner som trigger kontrolltapet.

2. Jobbe med tankemønstre: mange med overspising har rigide tanker om mat, kropp og selvfølelse: "Jeg har ingen selvkontroll", "Jeg er feit og verdiløs", "Nå har jeg spist kake, så hele dagen er ødelagt – like godt å fortsette". I terapi utforsker vi disse tankene og finner mer balanserte og nyttige måter å tenke på.

3. Normalisere spising:mange med overspising har strenge matregler eller dietter som paradoksalt nok forverrer problemet. I KAT jobber vi med å spise regelmessige måltider, fjerne "forbudt mat"-kategorier, bryte svart-hvitt-tenkning rundt mat, og bygge et mer fleksibelt forhold til mat.

4. Utvikle alternative strategier:i stedet for å bruke mat for å håndtere følelser, lærer du andre måter å regulere følelser på: identifisere følelser tidlig, bruke alternative mestringsstrategier (gå en tur, ringe en venn, skrive, puste), og tåle ubehag uten å fly til mat.

5. Eksponering:gradvis eksponering for "forbudt" mat og situasjoner som trigger overspising – for å bryte frykten og kontrolltapet. Dette gjøres strukturert og i ditt tempo.

6. Forebygge tilbakefall: mot slutten av behandlingen jobber vi med å identifisere risikosituasjoner og lage en plan for hvordan du skal håndtere dem i fremtiden.

Hva med vekten?

Mange som sliter med overspising har også bekymringer rundt vekt. Vår tilnærming er vektnøytral – vi fokuserer ikke på vektnedgang, men på å bryte overspisingsmønsteret, bedre forholdet til mat, og øke livskvaliteten. Paradoksalt nok: Når overspisingen reduseres og forholdet til mat normaliseres, stabiliserer ofte vekten seg av seg selv.

Når bør du søke hjelp?

Det finnes ikke noe "alvorlig nok" – hvis overspising påvirker livet ditt, er det grunn nok til å søke hjelp.

Søk hjelp hvis:

• Overspising skjer ukentlig eller oftere
• Du føler skam eller skyld som påvirker hverdagen
• Du unngår sosiale situasjoner på grunn av mat
• Du har prøvd å slutte på egen hånd uten å lykkes
• Overspising påvirker helsen din (fysisk eller psykisk)

Hvordan kommer jeg i gang?

Psykolog Håkon Fugleberg jobber spesifikt med overspising og spiseforstyrrelser ved hjelp av kognitiv atferdsterapi (KAT). Han har erfaring med å hjelpe mennesker bryte ut av overspisingsmønsteret og bygge et sunnere forhold til mat.

Håkons tilnærming er:

• Ikke-dømmende – ingen skam, bare forståelse
• Vektnøytral – fokus på velvære, ikke vekt
• Evidensbasert – bruker metoder som er dokumentert effektive
• Strukturert og konkret – du får verktøy og strategier du kan bruke i hverdagen

Første time:I første samtale kartlegger vi situasjonen din, snakker om hva som trigger overspisingen, og lager en plan for behandlingen. Du trenger ikke ha alt klart – vi finner ut av det sammen.

Ofte stilte spørsmål

Er overspising det samme som bulimi?Nei. Ved bulimi bruker man kompenserende atferd (oppkast, avføringsmidler, overdreven trening) etter overspising. Ved overspisingslidelse gjør man ikke det – noe som ofte fører til større skam og skyldfølelse.

Må jeg gå ned i vekt som en del av behandlingen?Nei. Behandlingen fokuserer på å bryte overspisingsmønsteret og bedre forholdet til mat – ikke på vektnedgang. Vekten kan stabilisere seg når overspisingen reduseres, men det er ikke målet i seg selv.

Hva hvis jeg ikke vet hva som trigger overspisingen?Det er helt normalt. Mye av terapien handler om å utforske dette sammen – finne mønstre, følelser og situasjoner som utløser overspising. Du trenger ikke ha svarene før du starter.

Hvor lang tid tar behandlingen?De fleste gjennomfører KAT for overspising over 3-6 måneder med ukentlige samtaler. Noen trenger kortere tid, andre lengre – vi tilpasser etter dine behov og progresjon.

Må jeg slutte å spise "forbudt" mat?Nei – og det er heller ikke målet. Tvert imot jobber vi med å fjerne forbudene, fordi de ofte forsterker overspisingen. Målet er et normalisert forhold til all mat, uten regler og rigiditet.

Hva hvis jeg har prøvd alt før uten at det hjelper?Mange har prøvd utallige dietter og "løsninger" uten suksess. KAT fokuserer på de underliggende årsakene – tankemønstre, følelsesregulering og atferd – ikke viljestyrke eller restriksjoner. Det er en annen tilnærming som ofte fungerer bedre.

Klar til å ta første steg? Book en uforpliktende samtale med Håkon Fugleberg eller les mer om Håkon her:

Relaterte tema

• Emosjonell spising
• Selvfølelse og kroppsimage
• Angst og bekymring
• Stressmestring

Fant du ikke det du lette etter? Vi tilbyr også individualterapi, parterapi, familieterapi og utredning.